Hauern og Montebello

Hauern 2016 ble på grunn av lite snø i deler av Finnemarka gjennomført med start og mål i Kanada. Løypa på 42 km gikk i en stjerneformasjon med grener ut mot Fallet, Åsvanna og Saga. Etter en kald og fin januar, slo været om to dager før Hauern og med 5 plussgrader, tåke og litt regn i lufta var det skikkelig klisterføre. Der og da var det vanskelig å se for seg at dette skulle bli de beste konkurranseforholdene vi skulle få i vinter. Fra Sturla stilte Steinar Fedje, Bjørn Trygve Hansen, Erik Løvgren og Emil Løvgren. Raskest av disse var Bjørn Trygve som gikk inn på 2:26:34 og en respektabel 12. plass i herrer 46-50. Med tre vendinger underveis gjorde årets løype at man lett holdt oversikt over hvor langt foran eller bak man var sine nærmeste konkurrenter. Etter å ha dratt Erik opp fra Saga opplevde jeg selv å bli sklidd forbi av Jonas Gahr Støre noen kilometer før mål og ende to minutter bak ham i mål. Støre skrøt senere av fantastiske ski og takket dem som hadde preppa dem for ham.

Hauern er et flott lokalt renn med tilrettelagt transport og gode parkeringsmuligheter. Fordelingen av drikkestasjoner underveis er upåklagelig og stemningen er god. Det eneste jeg savnet er teltet og den varme maten vi fikk etter målgang for et par år siden.

Etter Hauern sank temperaturen igjen, og det var riktig så kaldt uka etter. Men da Montebellorennet gikk av stabelen to uker etter Hauern bikket gradestokken så vidt null igjen og med fallende våt snø ble det en kraftanstrengelse med skikkelig kladdeføre og til dels ikke noe feste. Her var det enten zero-ski eller staking hele veien. Allerede før start skapte nysnøen problemer og biler på vei opp til Montebello Arena ble stående bom fast i bakkene. Det ble god oppvarming å dytte bilene i gang igjen og starten ble utsatt en time for at alle skulle rekke å komme opp. I tillegg til Bjørn Trygve, Erik og Emil, stilte Tommy Ranum og Tonny Holte til start. Begge sistnevnte er nyinnmeldte i klubben og valgte å stake både Montebello og Birken. Imponerende!

Løypetraseen i Montebellorennet bestod av to rundløyper, hvor den første også er den siste. Logistikken rundt arrangementet fungerte bra og stemningen på arenaen og i løypa var god, selv om ikke løypeforholdene var de beste. Spesielt på siste runde hadde nedbør og varme gjort sitt til at sporene var svært løse.